Bağlama (fra det tyrkiske ordet bağlamak som betyr å "knytte sammen") er et strenginstrument som er veldig populært i områdene rundt Balkan, Lilleasia og Kaukasus - med kjerne i Tyrkia^[1]. 

Oldgamle versjoner har blitt funnet i arkeologiske utgravinger fra sumeriske og hittitiske områder i Anatolia, samt i antikke greske verker.^[2]

Instrumentet finnes nå i mange versjoner rundt de ulike områder som tidligere var en del av Det osmanske rike, spesielt landene rundt Middelhavet og vest i Asia. Det finnes en egen gresk versjon av dette instrumentet, også kalt baglama, men som er litt mindre enn den tyrkiske varianten.

Det blir like ofte referert til bağlama som saz (fra persisk ساز), selv om saz er en genrell betegnelse på en familie av ulike strenginstrumenter^[3] som brukes i tyrkisk, gresk, sefardisk, bulgarsk, albansk, kypriotisk, azerbajdsjansk, georgisk, armensk, syrisk, kurdisk og persisk musikk.

Musikksjangre som har tunge innslag av bağlama, saz, bouzouki. o.l. er: rebetika, laika, alla turca, klassisk ottomansk, turkukler, ciftetelli, sirtaki, azeri, sufimusikk, taverna, rumeli, zeybek, pontiak, karadeniz, lazutlar, m.m.

Ifølge The New Grove Dictionary of Music and Musicians brukes begrepene bağlama og saz om hverandre i Tyrkia^[4].